Ja, da er jeg hjemme igjen og Juba er et minne blott. Jeg har ikke hatt så mye tid til å filosofere over oppholdet. Et av hovedinntrykkene jeg sitter igjen med er at man må ofre en del for å leve et liv som bistandsarbeider ute. Særlig når det gjelder familie og venner. Så all ære til dem som lever slike liv! Og personlig lærdom nummer en er at man ikke egentlig trenger så mye materielle ting for å klare seg. Selv om det er fint å ha ;) Jeg er superglad og veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å dra til Juba og oppleve KN og sør-Sudan. Jeg har faktisk hatt det ganske så bra! Snart skal jeg legge ned denne bloggen, men først: avskjedsgaven min til Birgit, nemlig en gjendiktning av Knutsen og Ludvigsens Dum og deilig, Juba, Juba.
Juba, Juba
(Mel: Knutsen og Ludvigsen. Tekst: Camilla)
Kjenner at det er sånn kribleri som sprer seg i fra magen. Mmm.
Sku’ tro vi snart sku’ reise hjem.
Slutt på rundstykker og myggnetting og byggemenn i hagen. Mmm.
Skulle tatt et alvorsord med dem.
Snart står bilen klar og vi humper av gårde. Støvet stiger, solen står høyt.
En unge roper ’morning’, Juba, Juba.
Geitene de breker.
Triksing, årning, Juba, Juba.
Tunfiskrøra steker.
Få’kke kjøpt ting, Juba, Juba.
Men det går bra.
Birgit er en skikk’lig arbeidshest og Leif liker å prate. Mmm.
Margaret hun mener mangt.
Flora har sin egen tidsregning, men det har også Juba. Mmm.
Alle reiser inn og ut og langt.
Strømmen stopper opp og arkivet er borte. Internettet harker seg frem.
Og Gunnar blir stengt inne, Juba, Juba.
Kjører ned til Nilen.
Reiseminne, Juba, Juba.
Ser på krokodillen.
Full vaksine, Juba, Juba.
Det må man ha.
Hadde aldri trodd jeg skulle [ende her] og faktisk få det veldig bra.
Møtt så mange mennesker og hatt det gøy, og lært. Tenkt så heldig jeg har vært!
Det er min tur i dag til å reise av gårde. Jetlinkflyet lyser mot meg.
For nå er turen over, Juba, Juba.
Takk at jeg fikk komme!
Vakten sover, Juba, Juba.
Mangotrærne tomme.
Kjør landrover, Juba, Juba.
Nå skal jeg dra.
Friday, June 1, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)