17. mai er vi så glad i

Min andre 17. mai utenfor Norges grenser, og så langt har det ikke vært noen feiring utover at vi norske på kontoret har iført oss sløyfer i rødt, hvitt og blått og gratulert hverandre med dagen. Det er nydelig sol og ikke alt for varmt. Jeg hadde planlagt å skrive en epistel i morgen om hvordan feiringen på det norske konsulatet i Juba var, men det får vente til en senere anledning.

I helgen skal jeg nemlig til Torit, en tre timers kjøretur fra Juba, sammen med Birgit, KNs Juba-sjef Jerome og KNs Sudan-sjef Thor-Arne. Ble invitert i dag morges, med avgang i morgen tidlig klokken ni. Støv, varme, humpete veier og tvilsomme bo- og spiseforhold ligger foran meg, men jeg kan jo ikke takke nei til å få noen spennende bonusopplevelser sånn på tampen!

Jeg har tidligere klaget på at regntiden her i Juba ikke har så mye regn å skryte av. I det siste har det regnet mer. Og dermed har myggbestanden eksplodert. Myggspray er en nødvendighet som jeg heldigvis har nok av, men jeg har likevel en god del røde, kløende prikker rundt på ankler, legger og armer (nei, det er ikke røde hunder). Så jeg setter min lit til at malariatablettene tar knekken på de parasittene myggen eventuelt sprøyter inn i kroppen min. Uansett gjør regnet at det blir kjærkomment kjøligere om natten. Og jeg er meget fornøyd med de åtte ukene jeg fikk uten et eneste myggstikk.

Det var noen som kommenterte, etter å ha lest bloggen min, at det ikke høres ut som jeg har the time of my life her, akkurat. Så jeg har gått tilbake og lest noen av innleggene mine fra en nordmann i Norges perspektiv, og skjønner at en del kan se ut som klaging på tilværelsen. Men saken er at jeg ikke hatt det spesielt fælt til tross for at det meste er annerledes og på mange måter verre enn i Norge. Det er litt vanskelig å forklare, men i bloggen har jeg vel villet fremheve det som er annerledes. Så la meg forsikre dere om at jeg har hatt et veldig interessant opphold! Gledene i hverdagen har vært nye opplevelser, hyggelige bekjentskap, og ting som nybakte rundstykker og alle ettermiddagene ved Nilen. Og mye av det vi klager over ler vi også av. Altså, man kan enten få høyt blodtrykk eller klage litt og så le av det. ;-)

Da gjenstår det i dagens innlegg bare å krysse fingrene for at regnet ikke gjør veiene så gjørmete at vi strander i Torit, og å gratulere alle nordmenn verden over med nasjonaldagen. Hipp, hipp hurra!