I helgen var det altså to nordmenn på besøk her - Lise og Liv Karin fra Dønski videregående skole. Skolen samler inn penger til et Kirkens Nødhjelp-prosjekt i Alek, og de hadde stopover her på veien dit. Det morsomme er jo at jeg etter to måneder her plutselig ble kjentmann i forhold til dem.
Leif og jeg dro til flyplassen for å hente dem lørdag formiddag. Det var ikke vanskelig å se dem i mengden. To bleke nordmenn som så passe forvirret ut og var de treigeste til å komme seg igjennom passkontrollen. Omtrent som meg da jeg kom hit.
Vi hadde litt strev med å få tak i sjåfør. Mange bortforklaringshistorier, men jeg tror logistikk-Julius rett og slett hadde glemt hva vi hadde avtalt to dager før. Til slutt ble det en middels fornøyd Julius som kjørte oss rundt, men humøret hans bedret seg heldigvis utover turen. Vi tok en full sightseeing av Juba, med alt fra damene som selger sten langs veien til den sammenraste broen. Ved broen hørte Julius med vaktene om vi fikk lov til å gå ut av bilen, og det var greit så lenge vi ikke to bilder. Akkurat da vi skulle sette oss inn i bilen igjen kom en ung politimann på motorsykkel og så sitt snitt til å misbruke makten sin litt. Vi fikk kjeft fordi man liksom må ha tillatelse for å se på broen. Det er jo bullshit, for den broen går og kjører folk over kontinuerlig uten tillatelse. Vi ba pent om unnskyldning og dro til markedet. Der fikk gjestene sett hvordan man shopper løk og poteter, og det var fint å ha med Julius som arabisktalende bodyguard. Han fikk vekk en full mann som fulgte etter oss og skulle ta på oss og diskutere med oss, og det var også betryggende å ha en mann med oss da vi plutselig sto midt oppi en slosskamp. Jentene fra Dønski ville gjerne ta bilder av markedet, så vi prøvde oss på en drive-by fotoshoot i humper og regnvær, men til tross for dette måtte vi snart komme oss unna pga sinte menn som begynte å peke og rope til oss. Jeg liker ikke å komme opp i slike situasjoner, så det blir litt begrenset hvor mange bilder jeg får med meg hjem. Men jeg skal kopiere andres, da. Jeg også lidd for de bildene, for å si det sånn, med høy puls og en porsjon angst.
På lørdag kveld gikk vi på UN OCHA sin kantine tre hus bortenfor der jeg bor og spiste barbecue og buffet. Vi så på solnedgangen, drakk Tusker pils, spiste pølser og kom over en Arild, nordmann som egentlig jobber for KN, men er sekondert til UNICEF. Han har jobbet i Norge 3 av de siste 26 årene. En ekte beredskapsmann, som vi kaller det, som har jobbet på kontrakt i et utall land for alle de store norske bistandsorganisasjonene.
På søndag var Leif snill og stilte seg og sine bilkjøringsevner til disposisjon. Først laget jeg fast rett middagsrettnummer en til frokost - eggerøre med løk, og så gikk vi i kirken. De stakkars norske jentene holdt på å krepere av varme. Litt som meg de første ukene jeg var her. Gudstjenesten varte i to timer (legg på en femtiørings-prinsippet gjør at alle taler, bønner, sanger og kunngjøringer tar sin tid), men de fikk ihvertfall menget seg med lokalbefolkningen. Så dro vi til Nilen og viste dem Det Gode Liv i Juba. Der satt vi i tre timer til det begynte å regne. Jeg disket opp med Pasta a la Juba til middag, og så ble de to sittende og spille kort mens jeg så på CNN for å få med meg valgresultatet i Frankrike.
I morges dro jentene videre til Alek med et FN-fly. De kommer innom Juba igjen fra fredag til lørdag, på vei til Nairobi og så tilbake til Norge. Det var veldig hyggelig med besøk, og jeg følte at jeg var litt til nytte for KN her nede. Så det var fint.
I dag har Birgit og Peter kommet tilbake til Juba. Kenyi dro til Rumbek og i morgen drar Jerome til Nairobi. Jeg har fått mail om at min kollega Silje fra Changemaker dessverre ikke kommer til Juba likevel. Men Thor-Arne tar en tur fra Khartoum rundt 13. mai, Sissel drar tilbake til Khartoum til helgen, Birgits mann kommer hit 11.-18. mai, og den nye norske revisoren kommer hit 21. mai. Min avreise om to uker og en dag blir en i rekken av reisende. To uker. Nice.
No comments:
Post a Comment