Hva gjør egentlig Kirkens Nødhjelp her?

Fikk et glimrende spørsmål av Janicke: Hva slags type arbeid driver Kirkens Nødhjelp i Sudan, egentlig? Er det mest nødhjelp eller annen type arbeid? Så jeg skal prøve å svare, ihvertfall på hva som blir gjort fra Juba.

Etter over tjue år med borgerkrig er det nesten ingen infrastruktur igjen i sør-Sudan. Veier, strøm, kommunikasjon er nærmest en saga blott. Helse og utdanning er det svært dårlig med. Nærmere tre generasjoner unge har gått glipp av utviklingsmuligheter. Folk har sluttet å dyrke jorden for mer enn de selv trenger for å overlever. Under krigen flyktet enormt mange mennesker til andre land eller andre deler av Sudan. Noen ble igjen i Juba. De levde på ulike sider av konflikten. Etter at fredsavtalen ble signert i 2005 (for mer historie - sjekk BBCs hjemmesider) har mange returnert og flere er på vei. Foruten å måtte bygge opp en stat, et styringssystem og basic tjenester til befolkningen, er det mange arr og mye mistro som må overkommes etter krigen, i tillegg til stammekonflikter og den vidt ulike oppfatningen av krigen og dens årsaker blant folk i nord og sør. Dette er en kort oppsummering av situasjonen som best jeg klarer å forstå etter en uke her.

Kirkens Nødhjelp jobber over hele landet, og har gjort det selv under krigen. Behovene er enorme. Kirkens Nødhjelp har valgt å fokusere på fem tematiske områder for sitt arbeid verden over. Disse er hiv og aids, kjønnsbasert vold, sivilt samfunn for godt styresett, vann og sanitær, samt konflikthåndtering og fredsbygging. Fra Juba styres langsiktige bistandsprosjekter under disse temaene (i motsetning til nødhjelp).

På hiv og aids handler det mye om å gjøre folk oppmerksomme på problemet og hvordan de kan beskytte seg, i tillegg til å jobbe mot stigmatisering av dem som blir berørt av pandemien. Under krigen har forekomsten av hiv og aids vært relativt lav i Sudan, men nå som folk strømmer tilbake fra alle mulige steder er risikoen stor for en eksplosiv spredning. Grunnleggende helsetilbud er så og si ikke-eksisterende, så utdanning av helsepersonell og bygging av helsestasjoner er viktig.

Kjønnsbasert vold, eller gender, inkluderer arbeid med kvinnegrupper, utdanningsstipend til jenter, workshops med både kvinner og menn, arbeid mot kjønnslemlesting samt empowerment av kvinner, det vil si gjøre dem oppmerksom på sine rettigheter og i stand til å kreve dem.

Sivilt samfunn, altså frivillige organisasjoner, er det dårlig med her. Det fantes en del organisasjoner under krigen som jobbet for fred, særlig blant utvandrede sudanesere. Etter krigen har det som var av ledelse i disse organisasjonene stort sett blitt sugd inn i stillinger i staten, fordi det har vært et så enormt behov for kvalifisert arbeidskraft. Utfordringen er både å bygge opp organisasjonene og å blande de som har vært her med de som har jobbet utenfra på en forsonlig måte. Sivilt samfunn for godt styresett handler om å støtte de frivillige organisasjonene som stiller myndighetene til ansvar og krever rettigheter på vegne av befolkningen. Det ungdomsnettverket jeg har nevnt tidligere faller under dette.

Vann og sanitær er en av Kirkens Nødhjelps særlige styrker i nødhjelpsarbeid. I langsiktig bistand handler det om å sikre folk tilgang på trygt, drikkelig vann, for eksempel ved å bygge brønner. Det handler også om å sikre gode sanitærforhold for å unngå spredning av sykdommer, for eksempel ved å bygge latriner.

Fred og forsoning er åpenbart et viktig område, med blant annet workshops og å skape samarbeid mellom ulike aktører. I tillegg er "resettlement" viktig nå som så mange kommer tilbake. Mange av de som kommer tilbake har lite eller ingenting, og de samfunnene som tar dem imot er heller ikke spesielt godt rustet. Begge parter trenger støtte, enten det dreier seg om tilgang til basic tjenester eller tilgang til såkorn, landbruksredskaper eller byggemateriell.

I tillegg er det mange utdanningsprosjekter på gang. Statistikk er det dårlig med, men det antas at 30% av barn har tilgang til grunnutdannelse, og at kun en fjerdedel av disse er jenter. Bygging av skoler, utdeling av skolemateriell, opplæring av lærere og skoleledelse er blant aktivitetene.

Kirkens Nødhjelp støtter også Juba Media, en av de ytterst få nogenlunde uavhengige avisene her.

Kirkens Nødhjelp ønsker i størst mulig grad å arbeide gjennom partnere, det vil si å gi lokale kirker og organisasjoner midler til å drive arbeidet selv. Dessverre er det få partnere her som har kapasitet til å ta ansvaret selv, så Kirkens Nødhjelp må i stor grad gjennomføre prosjektene selv. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det foregår ennå, for vi på kontoret er ikke ute og borer brønner eller bygger skoler. Men jeg regner med at de ansatte her selv må finne arbeidskraft og følge opp arbeidet på noe vis. Ellers på kontoret er det en it-mann, to logistikkansvarlige, en human resources-ansvarlig og noen finance-folk. Det er viktig å ha god oversikt over pengestrømmen inn og ut. Det er kun en nordmann fast ved kontoret her, resten er lokalt ansatte eller fra Kenya. Jeg må altså skuffe dem som ser for seg horder av nordmenn som har reist ned for å dele ut mat til sultende barn :)

(Som sagt har jeg bare vært her en uke, så jeg tar forbehold om feil og unøyaktigheter i beretningen over. )