Ny uke

Min første helg i Juba var rolig og behagelig. Litt i varmeste laget i går, kanskje, men må ellers si meg fornøyd.

Fredag jobbet jeg til halv syv, så dro vi på en pizzarestaurant i Juba sentrum. Kjempegod pizza, men litt surrealistisk restaurant fordi den var så ren, pyntet og avskjermet i forhold til verden rundt.

Lørdag gjorde jeg stort sett ingen verdens ting. Satt på den myggnettinginngjerdete verandaen vår og leste bok, skrev dagbok, hørte på musikk og sov litt innimellom. Birgit jobbet på kontoret hele dagen, og da hun kom hjem laget vi medbrakt Toro tomatsuppe med skruer og boller.

På søndag var det å komme seg opp av sengen og dra på gudstjeneste (men først spiste vi luksusfrokost: rundstykker ristet i stekepanne med hermetikkost på). De som kjenner meg vet at jeg ikke er den store kirkegjengeren på søndager, men når man er på tur er det gøy å se hvordan de gjør det lokalt. Vi dro til St. Charles something (lokal helgen) Catholic Church. Der går Mathia, en av de lokalt ansatte på kontoret, som bor i naboguesthouset med kone og cirka ni barn, og der liker Birgit seg. Vi strenet rett inn og kapret oss stoler (alternativet er lave trebenker, og keep in mind at gudstjenesten varer i to timer - her liker de å prate mye og lenge). Mye musikk med lokale instrumenter og pikekor var blant høydepunktene. To (!) kollekter (visstnok var det noe de hadde glemt å samle inn til forrige søndag). Interessant var det ihvertfall. Prekenen handlet om den bortkomne sønn, (nå ble jeg usikker på om det er akkurat det det heter på norsk), og det slo meg at historien om at de la den fineste kappen rundt skuldrene hans og slaktet kua nok kan tolkes mer bokstavelig talt her enn hjemme. I en by hvor det for tiden er utbrudd både av kolera og hjernehinnebetennelse var jeg spent på hvordan de ville gjøre det med nattverdsvin. Det viste seg at kun presten fikk vin, mens de andre måtte nøye seg med oblater. Siden nattverd betyr noe annet for katolikker enn for lutheranere valgte jeg uansett å stå over.

Etterpå dro vi på jakt etter et "luksushotell", ettersom mine foreldre (inshallah) kommer på besøk noen dager i påsken. Da Vinci Lodge viste seg å være stedet. Der kan man bo i telt med bad og myggnetting ved Nilen for 200 dollar natten. Så kjørte vi innom bakeriet og kjøpte nybakte rundstykker som vi mesket oss på til lunsj. Drikke til lunsj var kokt og avkjølt vann med ananaspulver - som ga en forfriskende drink med både c-vitaminer og kalsium. Så stakk Thor-Arne innom, også han en KN-mann, som jobber på kontoret i Khartoum.

La meg bare komme med en digresjon, nemlig at Khartoum, som jeg hadde hørt så mye negativt om før jeg kom hit, begynner å høres ut som paradis. Der har de nemlig både aircondition, svømmebassenger og matvarer.

Om kvelden dro Birgit, Thor-Arne og jeg ut og spiste middag. Jeg satt for det meste og hørte på dem snakke jobb, og selv om jeg ikke kjenner hverken menneskene eller sakene de snakket om regner jeg med at brikkene faller på plass etterhvert. Foreløpig suger jeg til meg all informasjon jeg kan få.

I dag har det vært nok en lang dag på kontoret. Åtte til halv syv er noget lenger enn en dag på hovedkontoret i Oslo. Skjønt, gjennomsnittlig blir det kanskje det samme. Legg til at kontoret er stedet med internett og vifte i taket lønner det seg muligens å være her mest mulig. I kveld skal det spises ute med Thor-Arne, Birgit og Tomm Kristensen (som noen av dere kanskje har hørt om - en tidligere NRK-korrespondent som for tiden jobber med å sette opp presidentens informasjonskontor her i Juba).