En helt vanlig uke

Jeg har fundert på hva jeg skal skrive om i dag, og kom egentlig ikke frem til noe spesielt lurt. Så jeg skal bare ramse opp hvordan uken har vært, og kanskje det er annerledes nok til at det er interessant, eller kanskje du har falt av allerede.

På mandag var jeg med på et FN-møte på UN OCHA, for gruppen som koordinerer hjelp til mennesker som vender tilbake etter krigen. Til middag fant Margaret og jeg opp en ny smak på vår tradisjonelle potetmos og stekt løk blandet med tunfisk fra boks: sitronpepper. Resten av kvelden så vi på CNN og fulgte med på det som skjedde i Virginia.

På tirsdag kom Birgit tilbake fra påskeferie og hadde med seg spekepølse og Dagbladet. På vei hjem fra jobb så vi mange soldater langs veien. Til middag spiste vi fast rett nummer to, nemlig eggerøre med stekt løk til nybakte rundstykker.

På onsdag skulle vi kjøre til jobb, men et av dekkene på bilen var punktert. Derfor hadde mennene satt igjen en annen bil til oss. Den akselererte dessverre ikke, og etter å ha brukt fem minutter på å kjøre to hundre meter satte vi den fra oss og gikk til jobb. Mine første kilometre med gåing siden jeg kom hit. Du kan tro jeg er i superbra form. På kontoret fikk vi høre at FN hadde sendt ut sikkerhetsvarsel dagen før, fordi de som holder til i militærleiren ved siden av KNs kontor hadde bestemt seg for å storme hovedkvarteret til SPLA (de regjerende militærstyrkene her) for å frigjøre en av sine menn som hadde blitt arrestert av SPLA. I og med at SPLAs hovedkvarter er rett rundt svingen fra gjestehuset der vi bor forsto vi plutselig hvorfor det var så mange soldater der dagen før. Heldigvis hadde situasjonen roet seg uten sammenstøt. Hva vi spiste til middag kan jeg ikke huske. Kanskje det var på onsdag vi fant opp tunfisk med sitronpepper. I så fall har jeg glemt hva vi spiste på mandag. Jo, det var fast rett nummer tre: spaghetti med rød pesto.

På torsdag ble jeg sendt alene til et FN-møte for koordineringsgruppen for NFIs. NFI står for non-food item, og er nødhjelp som ikke er mat, som blir delt ut særlig til dem som vender tilbake til Sudan etter krigen og ikke har ting som redskaper, husholdningsartikler, tepper eller materialer til å bygge hytter av. Utstyrt med notater fra Pax, vår koordinator for resettlement and emergencies, snakket jeg for første gang på et FN-møte. Om kvelden dro vi på "the Village" og spiste Big One-aktig pizza for å feire at Birgit har fått ny jobb i sjømannskirken i New York.

I dag morges dro vi på jobb klokken åtte som vanlig. Intet spesielt at melde, bortsett fra at jeg tenkte jeg måtte fortelle om en vanlig leke barn her har: Et hjul eller tønnebånd som de ruller bortover veien med en pinne. Jeg har sett tegninger av europeiske barn som gjorde det samme i "gamle dager". (Hvilket tipser meg om min neste blogg: hvordan tidligere tider i norsk historie lever i beste velgående i dagens Juba.) Senere kom en av programkoordinatorne våre tilbake fra en tur til felten. Han hadde måttet snakke med guvernøren der for å få lov til å reise tilbake til Juba. Han hadde nemlig kommet i skade for å be en av de lokalt ansatte om å skifte skjorte fordi han hadde på en t-skjorte som reklamerte for SPLA (eller en annen militær gruppe, er ikke helt sikker), noe denne personen nektet og gjøre og senere anklaget koordinatoren for et eller annet som jeg ikke har fått med meg, noe som førte til at koordinatoren ble arrestert. Men nå er han tilbake og gemyttene har såvidt jeg forstår roet seg.

Birgit reiser til Khartoum i morgen, og resten av program staff reiser på søndag, inkludert Margaret. De skal bli borte i en ukes tid. Jeg har ikke visum som gjelder for hele Sudan, og må dessverre bli igjen i Juba. På den lyse siden får jeg huset for meg selv. Som virker helt ok akkurat nå, fordi de 15 byggemennene/demobiliserte soldatene som har bodd utenfor vinduet mitt ikke har vært der om natten de siste dagene. I helgen skal jeg begynne å skrive på tale til Tones bryllup, lese videre i min franske utgave av Madame Bovary og på søndag blir det sikkert en tur til Nilen for å spise lunsj. God helg!