Perspektiv

Her om dagen satt jeg på verandaen og kikket ut på omgivelsene. Jeg tenkte på det Birgit alltid sier, nemlig: "Hvordan kan man klare å beskrive hvordan det er i Juba?" Og jeg tenkte på det Harald fra Khartoum-kontoret, som var innom i et døgn, sa: "Hvordan endte du her da? [...] Du klarte jo å finne det verste stedet å dra til." Og på den norske journalisten som var med en norsk, kvinnelig bistandsarbeider rundt på sykehuset i Juba, der folk lå tett i tett og led. Journalisten ville se det verste Juba hadde å by på. De gikk forbi sengene, og ved en av dem stoppet hun. Der lå en mor og barnet hennes. Hun plukket opp barnet, holdt det og klappet det, og ga det tilbake til moren. På vei tilbake fra rundturen stoppet de på nytt ved denne sengen og tok opp barnet. Journalisten hadde i mellomtiden blitt mer og mer irritert og utbrøt: "Er dette det verste du har å vise meg? Dette er jo ingenting!" (underforstått: dette selger ikke i norske aviser). Bistandsarbeideren så på ham og sa: "Dette barnet døde akkurat i armene mine."

Jeg har ikke sett "det verste" mens jeg har vært her. Jeg vet det er død, sykdom, vold og lidelse overalt rundt meg, men jeg selv lever et skånet liv i boblen mellom kontoret og gjestehuset og drinkene ved Nilen, med flaskevann så jeg ikke får orm i magen sånn som arkivgutten vår, med tak over hodet, mat og lønn i motsetning til byggemennene i hagen, med vaktmann og lås på døren så jeg ikke blir voldtatt som kvinnene på markedet om natten. Og jeg tenkte at når jeg er her og ikke klarer å ta alt inn over meg, hvordan kan det være mulig å ta det inn over seg i vår hverdag hjemme? I går kom jeg over et dikt på internett som Frikk og Pål i Changemaker Stryn har skrevet. De sier det mye bedre enn meg:

På relativt trygg avstand

På fjernsynet ser vi filmstubbar,
Dei er ofte korte som vedkubbar.
Og på denne korte tida,
Skal vi få eit inntrykk av korleis det er på den andre sida.

Vi ser born som svelt
Og har det felt.
Ja, berre høyr;
Millionar døyr.

Men klarer fjernsynet å formidle røynda,
Eller oppfattar vi det som berre løynda?
Vi får oppleve livet i andre land,
Men på relativt trygg avstand.


Takk til Frikk og Pål for at jeg fikk låne diktet deres.