Kjærlighet, sex og ekteskap

Kjærlighet, sex og ekteskap er ikke det samme i Norge som i Juba. (Forbered deg på en del generaliserende bemerkninger nedover.)

Jeg har med meg alle episodene av Sex og singelliv ned hit, fordi jeg trenger underholdning og det var de dvd'ene jeg hadde i hylla hjemme. Margaret har begynt å se på dem sammen med meg. Hun er ganske fascinert. Inntil nylig var hun hellig overbevist om at menneskene på skjermen har sex på ordentlig.

En annen myte jeg har forsøkt å avkrefte overfor Margaret og Flora, er at alle hvite kvinner er interessert i svarte menn fordi de er velutstyrte (og at veldig mange nordmenn har rødt hår). Margaret og Flora har på sin side informert meg om at ikke alle svarte menn er like velutrustede. Det kommer visstnok an på stammen. Margaret har dessuten lyst til å ta meg med til en landsby som heter Alek, der mennene i den lokale stammen pleier å gå nakne ved elven. (Damene går bare halvnakne.) Og hvis en mann skulle bli opphisset der ved elven, får han juling av de andre. Så de har sine systemer for hvor mye nakenhet som er for mye nakenhet.

Systemet for hvor mye nakenhet som er for mye er langt strengere her i Juba. Bare skuldre og/eller knær er for nakent. Selv inni ditt eget hus, har jeg unntrykk av. Ihvertfall etter Floras standard. Jeg overhørte en kommentar til Margaret som jeg mistenker var om meg, fordi jeg tillater meg å ikke ha på meg mer enn et oversize badehåndkle når jeg krysser gangen fra rommet mitt til dusjen. Men det er likevel liberalt her i sør-Sudan sammenliknet med muslimske Khartoum i nord.

Utroskap er mer regelen enn unntaket, har jeg inntrykk av. Ihvertfall for menn. Kvinner blir kastet ut hjemmefra hvis det blir oppdaget at de har vært utro mot sin mann. Menn har også rett til å ha flere koner. Skilsmisse er utelukket. De er da katolikker.

Det vestlige begrepet om romantisk kjærlighet har ikke helt samme status her som hjemme. Begjær og praktiske årsaker synes å styre oppførsel rundt sex og ekteskap. En ting som riktignok er likt som i Norge, er menns ønske om å erobre kvinner som er vanskelige å få. I Norge gjelder det kvinner som er usedvanlig vakre. Det gjør det sikkert her og, men hvite kvinner er en annen måte å få status på. Som jeg har fått merke.

Det skorter altså ikke på tilbud. Alt fra litt sky "you have the face of an angel", mumlet mens han trodde ingen hørte det, til mer direkte "i want to be your boyfriend". Invitasjon til bryllup, forespørsel om jeg kan lære ham å svømme, tilbud om den første mangoen som faller og "hello, how are you today"-e-post fra naborommet er også på repertoaret. Det har ingenting å si om vi har kjent hverandre i tre uker eller tre sekunder. Ei heller om han er gift med fem barn og vi akkurat har snakket om familien hans. I teorien er det hyggelig med oppmerksomhet. I praksis blir identiteten min visket ut. Hvem jeg er som person har ingen ting å si. Det er hudfargen som teller.

Disse opplevelsene bringer tilbake minner fra studietiden i Warwick. Der var det en del afrikanske studenter. Særlig var det en nigerianer som prøvde seg uten stopp på alle jentene i klassen. Til slutt snakket jeg med en klassevenninne som kjente ham fra Nigeria. Hun sa "In my country, when a guy comes up to you and tries to hit on you, you just say føkk off. And then afterwards you are best friends." Så jeg vet jo egentlig at man bare må si "ha deg vekk" med en gang noen prøver seg. Men for en høflig nordboer er dette uvant. "In my culture", prøvde jeg å forklare Margaret her, "when you don't ask questions back and only answer in one syllable words, people get that you don't want to talk to them". Når noen spør deg om dere skal møtes igjen og jeg svarer "Oh.. Maybe we'll bump into each other some day", er det visstnok klar tale for "JA, jeg har KJEMPElyst til å møte deg igjen, mest mulig og snarest mulig. Vil du sette deg ned og kjøpe en øl til meg så vi kan hooke opp?". Margaret ler seg ihjel når disse tingene skjer. Og jeg tipper at jeg kommer til å bli ganske god mens jeg er her til å be lokale mannfolk dra dit peppern gror.